Flytte på landet? - Flytt til Rennebu!

Denne gangen vil jeg bruke bloggen til å drive litt reklame for hjembygda vår! Rennebu kommune har startet en aksjon for å øke folketallet i kommunen - til 3000 innen 2020. Nå er det omtrent 2640 innbyggere.

Rennebu ligger i Sør-Trøndelag fylke, 9 mil sør for Trondheim. Kommunesenteret er Berkåk.

Jeg tror vi har verdens beste kommune å bo i! Jeg tror ikke det går an å vokse opp på en bedre plass. Flott natur (fjell og daler), veldig bra barnehager og skoler, trygge omgivelser, en god del fritidsaktiviteter - ja, kort sagt; en trivelig kommune! Det er et rikt organisasjonsliv i Rennebu, og en god dugnadsånd. Under det store arrangementet "Rennebu-martna'n" jobber flere hundre personer frivillig til inntekt for lag og organisasjoner.

Mange arbeider innen jordbruk, en del i små, men solide bedrifter, mange jobber i kommunen og en del pendler til Oppdal, Støren, mot Orkdal eller Trondheim.

Vi valgte Rennebu da vi skulle hjem fra Mongolia - det er et godt sted å være!

Vil du vite mer - se kommunens nettsider: rennebu.kommune.no Der vil du se vakre bilder, finne informasjon og forhåpentligvis bli lokket hit! Tar du kontakt med noen på kommunen; ordfører, rådmann eller andre, vil de nok gjerne hjelpe deg hvis du er interessert i å flytte hit! De ønsker også å legge til rette for folk som ønsker å starte bedrifter og skape arbeidsplasser. Og småbarnsfamilier og unge mennesker; kom, kom! :-)

Vi er inne

Ja, da begynner det å bli en stund siden vi skulle fornyet bloggen igjen. Vi har nemlig flyttet inn for en del dager siden (lengre enn korttidsminnet mitt virker) og kommet så godt inn i det at til og med noen kroker er på plass. Kroker for å henge opp klær på og slikt altså.

Jeg (Gjermund) er godt i gang som lærer også, og synes det er veldig moro. Har virkelig ikke sett for meg at jeg skulle virke i noen undervisningsjobb noen gang, men utrolig hva man kan utrustes til om det er slik ment.

Huseier, lærer og fastboende. Hmm... Uvandte ord å bruke om seg selv.

Gjermund

Snart innflyttingsklar!

Det er lenge mellom blogginnleggene her for tiden, men vi lever i beste velgående! Vi er snart ferdig med det som skal til før huset er klart til å flyttes inn i, og tror det er realistisk å begynne innflyttinga rett før eller rett etter helga. Vi gleder oss veldig til det!

Gjermund er i full jobb på Oppdal Kristne Grunnskole der han trives veldig godt. Med Håvard går det bra i 1. klasse, og med Ola i 3. og Ragnhild i 4. klasse. Sondre trives i barnehagen (han er der 3 dager i uka), og Sigrid har det bra her hjemme, selv om hun er veldig lei av at mamma skal male! Snart er maliga over og snart kan vi kose oss i vårt nye hjem.

Kjersti

Bærplukking

Etter å ha ventet i tre år på å få plukke bær, nyter både mor og barn å bærplukking igjen! Vi har fått plukket litt molt, blåbær, bringebær, rips og solbær, så nå er både saft og syltetøy i hus! Den nye fryseren i det nye huset er nesten full allerede, etter at vi kjøpte en del oksekjøtt her fra gården (samdrifta). Det er trivelig å "hamstre" litt mat for vinteren! Og nå nærmer det seg innflytting. Vår flinke pappa/svigerfar Jonny og bror/svoger Henrik snekrer og flislegger, Gjermund er også med etter arbeidstid. Sigrid har selv plukka denne solbæra, altså!

Kjersti

Se hva vi har fått!

Dette er et skrytebilde. Det er faktisk et skrytebilde av huset vårt! Vi er ganske stolte, og forskrekkelig takknemlige for det. Og for at pappa (Gjermunds pappa) er her og hjelper oss med å dele inn kjelleretasjen på en mer praktisk måte for oss.


Det er veldig spennende å se hvordan det blir til slutt, når pappa har delt inn rommene nede og utvidet kjøkkenet oppe. Det er et flott hus som ikke bærer preg av mangel på vedlikehold, og det er vi veldig glade for. Stor og fin garasje har vi fått med også, i tillegg til en stor tomt. Her skal vi nok klare og trives!

Ikke nok med at vi har fått oss hus - jeg (Gjermund) har fått jobb også! Så nå er jeg assistent og lærer på en grunnskole på Oppdal. Og de tre første dagene har vært flotte! Skal si det er lett å se Guds omsorg for tida.

Gjermund

Liten gutt i store sko

Jeg føler meg som en liten gutt i for store sko for tiden. Ikke bare har jeg arvet et par sko av storebroren min jeg må knyte ekstra hardt for å kompensere for de ekstra nummerne jeg fikk på kjøpet, men jeg har også begynt å "jobbe" på huset (noe som betyr at jeg har spurt noen som kan noe om å gjøre det de kan for meg - for deretter å se på dem mens de gjør det de kan). I tillegg har jeg begynt i ny jobb. Som lærer i grunnskolen faktisk. Jeg har jo ikke egentlig begynt ennå da - det gjør jeg ikke før på mandag - men jeg har begynt å planlegge. Eller; Sitti der forvirret og engstelig, som en liten gutt i for store sko som regel gjør, og prøvd å late som om jeg visste hva som var forventet av meg.

Like fullt - følelsen av romslighet begynner å bli trykkende.

Ha en rolig og avslappende helg der ute - alle dere kloke, trygge og belevne mennesker i den store skremmende verden som omgir meg her jeg vaker rundt i min egen lille boble. Kanskje vil fremtiden bli morsom å se tilbake på.

Gjermund

Kirke eller misjonsorganisasjon?

Om NLM skal bli et kirkesamfunn eller være en misjonsorganisasjon har vært et stort tema før GeneralForsamlingen i Bergen i sommer. Jeg har tenkt en del på dette spørsmålet, forsøkt å forstå både behovet for og uviljen i mot kirkesamfunnsløsningen. Og jeg har landet på hva jeg tror er beste løsning.

Jeg tror beste løsning er å unngå opprettelse av kirkesamfunn.

Fordi: NLM er ikke bare en misjonsorganisasjon. NLM er en organisasjon på tvers av kirkesamfunn. Jeg forstår at det skal være plass til "både og", men til nå er det vel bare Ole Brumm som har klart det i det lange løp.
Og: Jeg har ikke tro på fraksjonering. Verken på den ene eller den andre måten. Når jeg ser på historien (selvfølgelig helst kirkehistorien, men det er et fellestrekk for all historie) så er det mange ganger mennesker har samlet seg om en sak og dannet noe. De gangene de har gjort det fordi de er uenige i noe annet - noe allerede eksisterende (i vår sammenheng Den Norske Kirke), har det ikke tatt så lang tid fra det nye "protestpartiet" deles på nytt og på nytt. Å danne et alternativ med utgangspunkt i en felles uenighet er lett, å få alternativet til å fungere når man har snudd seg fra fortiden og ser mot fremtiden hvor man skal bli enige om andre ting - det er med stor tydelighet i historien noe av det vanskeligste man kan gjøre.

Jeg har levd i 30 år uten medlemskap i noe kirkesamfunn. Det kunne jeg godt gjort i 30 år til. Jeg tror ikke jeg trenger medlemskap i noen jordisk kirke for å komme til himmelen. Og om jeg i myndighetenes papirer og registre skulle stå oppført som hedning, så gjør det meg ingen ting så lenge jeg har navnet mitt oppskrevet i Den Himmelske Bok. Men jeg har faktisk meldt meg inn i et kirkesamfunn. Det gjorde jeg nå da vi kom hjem fra Mongolia. Og jeg meldte meg inn i Den Norske Kirke. For om ikke jeg trenger kirken, så ser det virkelig ut som om kirken trenger sånne som meg! Sånne som tror at Bibelen er Guds Ord, og at Guds Ord er Hellig og Ukrenkelig.

Neimen om jeg tar med meg den trua og setter den under en sjeppe - jeg har bestemt meg for å bli til de kaster meg på hodet ut - eller til Den Norske Kirke ikke lenger tror på Gud. Det holder ikke at prestene og biskopene ikke tror på Gud. Det gjorde ikke fariseerne og de skriftlærde på Jesu tid heller det - Han laget ikke noe nytt tempel eller kirkesamfunn av den grunn, Han bare lærte dem hvor vi er kristne; Ikke i kirken, men i hjertet.

Gjermund